Sommertid, og lokalet har fæst I fjorsommår, fikk det go blæst Orginalan samles, og byfolke kjæm heim Rurualt eill urabant, i kveil, itj nå protæst
Utpå kveil`n , blusse nabokranglan opp Termosbulk fra en skaille, vart itj stopp Byfolket vart skræmt, sa ”God kveil” Nånn tar ordentle, artig, heimtrakta, splitthopp
Det vi like ailer mæst, Go blæst, på fæst e bæst
En gjeng satt i karsk-sal`n, å mysa rundt En fyr med huva på, var itj sundt Hain va itj kjent med Muntes folkeskikk Karain`j formidle sin livsetikk væll undt
Koppen vart tom, vips sa det pang Bala , snubla, datt i ett fang På dein finast dama æ har sjett Vart stom, glømt, min kø-gang
Sport ho, oppstramma som en main Ska vi dains, før tia rein ut i sain Ho svart søtt; ja kanskje det Etterpå gikk vi kveil`n ut hain i hain